Utviklingsrom

Sist helg var det jentetreff i Oslo. 7 jenter ei langhelg på ei 2-romsleilighet, noe som jeg tenkte vanskelig kunne gå uten store gnisninger. Det gikk over all forventning!

Det er mange inntrykk som fordøyes etter ei helg med høgt tempo. Og det jeg sitter igjen med er følelsen av å være del av noe som skaper utviklingsrom. Gjennom 3 timers frokoster som avsluttes i vanlig middagstid, diskusjoner henslengt i en sofa som vi så klart klarer å skvise en til i, nattesamtaler hvor man egentlig er veeldig trøtt, men nødig vil gå glipp av en eneste betroelser, så jeg klarer holde meg våken litt tid, eller å oppdage nye sider ved både meg selv og andre når klokka nærmer seg tre og antall øl er betydelig høyere, skjer det noe. Det skjer noe med min virkelighetsoppfatning. Vi diskuterer store og små ting og jeg føler meg både utladdet og fulle av nye idèer og inspirasjon på veien hjem.

Og påfyll av energi og nye innfallsvinkler kan kanskje trenges når jeg blir møtt av ei herlig lita på flyplassen som i løpet av helga har helga har kommet i "koffør"-fasen. Men det er en helt annen historie.