Og jeg har lært litt av hvert om katt i løpet av de siste tre dagene. De kan visstnok vanskelig dresseres. Så for hver gang jeg tar han ned av bordet og sier nei, er det til liten nytte. Likeså når han bruker meg som klatrestativ og klatrer helt opp på skuldrene ved hjelp av kvasse klør (og gjerne rygg-veien, der vet han at jeg ikke klarer å stoppe han..Dette har faktisk fått en merkelig implikasjon; jeg tar på meg dongeribukser fremfor tøybukser og langermet genser istedenfor t-skjorte). Og vil han ikke komme frem fra under sofaen hjelper det ikke hvor mye jeg lokker med "kom her".
Men når det lille hvite nøste ligger i fanget mitt, maler og ser opp på meg med et kjærlig blikk er alt det glemt. For jeg som har lurt på hvordan man kan bli glad i en kattepus, må konstantere at jeg er blitt akkurat det.
Lett å forelske seg i de små malende dyra ja... Ikke morsomt å få dem klatrende oppover nylonstrømbebukse.....Savner pusen min- og kommer helt sikkert til å skaffe meg ny!
SvarSlettHar ei lita jente her som også savner pusen sin. Melis blir konstant sammenlignet med Pusur =) Men vi hadde en veldig trivelig stund i mårrest med kos med pus og to skjønne jenter i senga.
SvarSlett